Alle elsker våren..

Det er f**n meg mai allerede.
Hva i alle dager skjedde?
Etter to lange uker med falsk sommer, er den bi-polare våren nå tilbake med minusgrader i månestrålene, 20+ i solstrålene og vind, regn og snø derimellom. Er det rart vi blir syke? (om ikke annet så ihvertfall i huet; og humøret.)
MEN, *kryss i taket* nå har jeg ikke vært syk siden før påske! og jeg var sistemann ut. Det hele har igrunn vært litt euforisk i noen uker. Selv hverdagen. Det har vært en pust i bakken med en haug av røde dager.

Men så kommer jo virkeligheten tilbake, og jeg får slengt i trynet dager hvor du vet at det beste for verden hadde vært om du gikk og gjemte deg under dynen igjen. Dager hvor solen skinner, bjørken har sprunget sin vei, for å ramme inne det store hvite hovedhuset på gården, klesvasken blafrer i vinden, og grøftekanten skinner gult i kapp med solen, du er ute og går, og alt du tenker er: SÅ JÆVLIG IDYLLISK DET SKULLE VÆRE HER NÅ DA!! FAEN ALTSÅ! (Du får unnskylde språket, men det var en slik dag)
Så da var det bare en ting å gjøre, og det var å droppe lasset i fanget på gubben og kravle tilbake under dynen for noen skarve timer, og drømme om en bedre dag. Slike dager blir alt bare så som så. For de fleste.

Så etter to uker i heimen, en sykemeldt og en påske, og to korte arbeidsuker etterpå, Skal det nå bli tøft å ta tak i tre hele uker med arbeid. Det er 15 hele dager det. *phew* Og det hele begynte med en mandags morgen med alt for lett søvn, blå grader, snø og tårer. Takk for at du gnir det inn uke 19. Vi setter pris på det.

Sist men ikke minst har knøttet fått gå over til stor seng i helgen. Derav den ‘lette’ søvnen. Det har gått helt supert, ikke vært oppe en eneste gang, men mammahjertet ligger på vakt med babyvakten på ekstra styrke for å slippe utrulling av sengen. For vi har jo såklart bare hoppet på det uten å få istand noen sengehest enda.. Har en gammel på lur, men den må skrubbes og klores og litt til, så vi får prøve uten til det skjærer seg.

GRÅMANDAG

På så mange nivåer.

Og det for en som egentlig ikke legger så stor vekt på om det er mandag eller tirsdag.
Men etter en lang ikke fullt så stille natt, var det ikke særlig ønskelig å stå opp idag.
Det kan man vel si. Men i motsetning til hun som holdt festen igang (ikke at det var en dans på roser for henne heller)så har ikke mamman innlagte sovepauser iløpet av dagen.

Så da blir det røft.
Og med denne tidens mangel på motivasjon, så ble det ikke enklere.
I mangel på hus å pynte, kjøkken å bake på (det er rett og slett ikke det samme med andres kjøkken) så måtte jeg rett og slett dra fram ørelurene og sette igang julemusikken, i et fosøk på å utestenge den gråeste mandagen som har vært her på en god stund.
Måtte det bli lenge til neste gang. (ikke julemusikken såklart)

Hvordan overlever du gråmandager?