En fin dag å være bakfull på.

Ikke at jeg er bakfull.
Annet enn i statens vegvesens definisjon.

Igår var en fantastisk ubehagelig lang dag.
Tidlig opp, leverte bort valpen, var taxi, reiste på jobb, jobbet, sultet, jobbet litt mer, reiste tidlig fra jobb, var taxi, laget nydelig middag av fylt pasta med broccoli, paprika og pesto til.

Så kjørte vi til bensinstasjonen, fylte drivstoff, prøvde å rive en pumpe før vi kom oss ut igjen og kjørte videre til pendlerparkeringen hvor neste taxi stod og ventet.
For å være sikker på at bilen skulle bli stjålet la jeg igjen lommebok og telefon der. (En veldig typisk knirkus ting å få til.)

Taxien kjørte bestemt videre opp og ned over alle haugene før den plukket opp siste gjest på lørenskog. Videre bar det over dump og stein før vi landet i tidenes mest idiotiske parkeringsordning, ble kastet av i svingen, og åmet oss noen kilometer tilbake mot de store folkemengdene. (Man åmer seg når man har en som nesten ikke kan gå.)

Vi kom fram, minglet oss inn med de andre og snek oss gjennom kontroller og vakter og det som måtte være. Alle vesker ble gjennomsøkt, man får da ikke ha vann i en veske. Vesker er til for sminke, kremer, kameraer, skarpe gjenstander og andre potensielle våpen.
Tror vi fant ut at jeg egentlig hadde vesken full den kvelden. Men med den avanserte magnetknappåpningen, og den ‘skjulte’ glidelåslommen som fyller halve vesken fikk jeg heldigvis alt med meg videre.

Vel inne tilbrakte vi fire og en halv time på tidenes vondeste klappseter i hardplast, uten benplass.
Det var varmt, og tørr luft, det var kameraer, mobiltelefoner og folk som kaklet rundt oss på alle kanter.

Og alikevel var det verdt det.
Jeg lo konstant i over to og en halv time. Det kom både tårer, grynt og hikst. Vi lo så vi nesten knakk av stolen, og vondt i magen fikk vi vel alle sammen.
Vi lo av guitarguy, jaffaffa, walter og achmed. og achmed junior. Og ikke minst peanut.

Så jo, det var verdt det, selv det å stå en time i kø for å komme ut av parkeringen, eller å kjøre de siste tre kvarterene hjem midt på svarte natten, eller å tvinge seg selv opp av sengen etter kun seks timer med søvn, for å kravle seg ut i bilen igjen for å kjøre på jobb.

Men vi ble enig.
Når vi skal til usa, så skal vi legge ved et besøk i et amerikans theater. THEATAAR. A nice little THEATAAARR. Og se ham fra en av de fremste rekkene i behagelige polstrede stoler, le så vi griner og ta med oss peanutdukker ut døren når vi går.