Oh HOLEY niiight..

It’s a cats life :)

Katten syntest helt klart ikke at det var nok med sine 15min av berømmelse.
Eller så liker han bare alle hos dyrlegen innmari innmari godt, og har avtalt med dem at vi skal betale lønnen dems i laaang tid framover.
Han gjør så godt han kan ihvertfall.

Tidligere denne uken så vi plutselig at han hadde et hull bakpå låret på det kyllingbenet sitt (det opererte som fortsatt mangler litt pels), samtidig som han haltet. Det så ut som et hull på størrelse med en femtiøring med hvitt inni. Vi tenkte å se det an litt for han har jo haltet på kyllingbenet med jevne mellomrom når det har vært kaldt eller han har drevet med olympisk idrett han ikke var klar for.
Dagen etter var halten borte men det var også det hvite og vi så litt mer av katten enn jeg egentlig hadde lyst til så vi bestilte time hos doktoren.

Og igår var dagen der. Kjæresten hadde ferie og trampet avgårde til dyrlegen med katten.
Der ble katten dopet ned, klippet i, gravd i og sydd sammen igjen.
Når jeg tenker over det så kan det vel egentlig hende at katten begynner å bli narkoseavhengig, hvem vet. Hver gang han føler han trenger et skudd så går han å henger seg litt opp i et gjerde eller ypper til kamp med en gaupe eller noe i den duren.

Da jeg kom hjem mange timer senere, ja da var festen igang.
Innimellom mente hodet at han var våken og han løp mot trappen.Problemet var at kroppen ikke var enig. Forpotene virket sånn någenlunde men resten av kroppen er jeg rimelig sikker på at egentlig hørte til en katt i en annen dimensjon. Jeg tror katten ville skrevet under på det, om han hadde hatt skriveegenskaper.

Han dumpet ned fra sengen, og sjanglet ut av rommet, ordentlig sjangling som gjorde at han tok pauser inntil alle ting som ikke var like flate som gulvet. Og innimellom våknet han og ristet litt på hodet. Etter flere sittepauser klarte han også å sjangle seg over på det neste rommet, hvor han la seg langflat på gulvet og så dumt på all maten som var oppi skålen der han ikke kunne rekke den.

Etter dette trodde jeg han skulle inn på sengen igjen, men isteden satte han ordentlig fart mot trappen. (Så han tok store buer 😀 ) Og så hørte jeg bare *dunk* *dunk* *kaadonbonkbonkdonk* *dunk* *dunk* *dunk* *kaadonbonkbonkdonk**dunk* *dunk*
Oversatt til norsk blir det: Ett trappetrinn, to trappetrinn, falle falle falle, mellomlanding i trappen. Ett trappetrinn, to trappetrinn, falle falle falle, seks trappetrinn, sju trappetrinn, falle osv.
Innen jeg kom meg ned så satt han inntil døren til gangen nede og sov.
Snakk om å ville ut.

Så jeg var ond og bar ham opp til kattedoen isteden, men han sov fortsatt. Så da la jeg komakatten på sengen isteden. Med øynene åpne, tungen ut og eneste tegnet til liv var en liten bevegelse ytterst på halen når jeg lukket øynene hans.

Og slik gikk resten av dagen, han var ‘våken’ innimellom. Også var han brått i koma igjen. Valpen skjønte ingenting. Det så ut som katten, det luktet som katten, og det markerte som katten. Men så plutselig var det dødt.

Katten prøvde å vise at han var frisk å fin seinere på kvelden. Han skulle hoppe elegant ned fra sofaen. Og hoppet i seg selv var jo elegant, om det ikke hadde vært for at han bommet med forpotene på det siste skrittet kanten av sofan 😀 Han reddet det inn med en 8.5 landing da :p

La oss si det sånn, han fikk ikke gå ut inatt.