Lille lampe

Selv store tasmanskedjevellamper må skrus av iblant.

Lille lampe by knirkus
Lille lampe, a photo by knirkus on Flickr.

Så lille bissevoffen på 37kg besøkte doktorn forrige uke.
Og noen timer seinere kom han ut igjen full av dop med tre sting bak tissen, og en lampeskjerm. En veldig stor, skarp, plagsom, litt farlig men alikevel til tider ufattelig morsom lampeskjerm.
Som han, om han hadde vært en flink hund, kunne sluppet unna med å bruke kun når vi ikke var der. Men nå er han da Mikko. Så skjermen er stort sett bare av når han skal få vann..
Jeg prøvde seinest igår å gi ham et margbein, slik at han skulle bli distrahert nok til å ha av skjermen en halvtimes tid, men neida. Slurp slurp slurp, ooooooh sleike sting. *sukk*

Men hvis man ser bort fra det så har han det vel egentlig bra. Nå har vi fått gjerde rundt 99,9% av tomten, så nå kan han snart løpe fritt.
Og om ikke mikko gleder seg, så gleder ihvertfall mamman seg 😀

Så jeg har blitt smågal.

Idag fant jeg ut hva jeg har lyst å gjøre som min sommeropplevelse.

Nemlig dette: topptur til storhornet i oppland. Med ski på bena 😮

Hadde man bare hatt telemark bindinger og sko :/
Kanskje til neste år.
Er visst noe om rasutstyr også. Osv osv..
Kanskje det bare blir med fantasien.

Får vel heller ta noen dagsturer nær hytteringen isteden.
Jeg har sansen for camping. men det er noe stas med toaletter og fersk mat også..
Man kan jo telte mellom hyttene og stikke innom dem for fasiliteter midt i dagsetappen kanskje.
Hvorfor kjenner man nesten kun mennesker som er intressert i asfalt, data og motorer.
Jeg sa nesten..

Kajakkpadling og rafting hadde også vært morsomt, men det blir sikkert komplisert med bikkje :p

En langhelg i bergen hadde heller ikke gjort noe.
Med en tur på naturhistorisk museum, tur fra fløyen til ulrikken, tur på løvstakken, tur på lyderhorn, og en tur rundt alvøen. Og en tur til osterøy.
Med unntak av museet så er jo det ganske hundevennlig. Tør jeg ihvertfall påstå..

Og noen dagsturer på kyststien i vestfold.
Stavern-Nevlunghavn-Mølen-Helgeroa-Stavern.
Vesterøya el. østerøya i sandefjord.

Ti fingre på at jeg ikke får gjennomført noe av dette i sommer. Eller en krone.

Og sånn går no dagan..

Det var en veldig typisk mandag igår.
Litt sein opp. Trøtt og sliten langt ut på dagen. Lang dag på jobb. Rett i selskap etter jobb (Som jo er litt av en jobb i seg selv når man tar med seg en overivrig valp på 20 kg.)

Så det var godt å endelig kunne slappe av hjemme rundt sju.
Og når middagen ble påbegynt rundt ni så var dagen reddet.

Hadde det ikke vært for at vi midt i matlagingen fant ut at kattene har mark. Selv om de fikk forrige kur i april. Så ut som bendelorm. Fantastisk apetittvekkende.

Og mens vi spiste drev valpen og hoppet opp mot stol og sofa.
Først prøvde han nok å si :
jeg må tisse, jeg må tisse.
Jeg må, må? nei, jeg vil også ha slikt som lukter godt, jeg vil også ha slikt som lukter godt.

Og da jeg reiste meg for å gå på kjøkkenet etter påfyll var han såklart klar som et egg.

Jeg vil også ha slikt som lukter godt, jeg vil ogsmå tisse, må tisse aaaaaahhhhhh tisse det var godt det.
For må man så må man. Og han måtte så spruten skjøt i gulvet og sprutet langt ut til hver side mens han sikksakket en linje i fra midten av stuegulvet og langt inn på kjøkkenet.
Ikke fikk jeg løftet han for å få stoppet det heller, for jeg tar på en måte ikke 20 kg på en strak arm uten å tenke meg om.

Fikk spise ferdig tilslutt da. Og kjøkkenet lukter nok en gang Jif Spray og Mop.

Nom nom

Ja, de sier jo at hunder blir som sine eiere. Og det beviste valpen vår allerede ganske tidlig.

Som da vi hadde vært og handlet i sverige. Kjøpt ‘litt’ kjøttdeig. Ja da fikk han bevist at han er et matvrak.
Jeg måtte bare forlate rommet i ca 30 sekunder..

Han viser også den siden med at han kan sove overalt.
Og det er jo greit nok. Det er bare måten han gjør det på 😛

Det er nokså slitsomt å lære at man ikkekan smise småbarn til lunsj..
Eller at ikke alle gamle sære vofsedamer liker å bli snust i rumpen. Uansett hvor godt det lukter.

Morgenrituale.

Siden alle er så opptatt og ting går så fort. Skal dere få en kort fremvisning i klumpens morgenrituale.
Det er nemlig strekkyoga for valper, hver morgen idet man kommer av trappen. Om man rekker det engang :]

En liten overdose Mikko:

Sååå er man endelig klare til å gjøre fra seg.

Om bær og blomster og andre billefordommer.

Jeg skulle skrive noe her. Noe morsomt. Men det glapp av tungen.
Jeg får komme sterkere tilbake ikveld. Med plenty av bilder. For jeg har dem på lur.
Må bare få tid.
Klumpen har VOKST.

Men forsåvidt så kan jeg jo fortelle at det alltid er en opplevelse å se valpen prøve å spise biller/tordivel/ett eller annet på størrelse med en generell pappafinger. Og ekstra morsom når den fortsatt lever.

Han prøvde på det igår. Det var mørkt, og vi var ut på vår ‘nå må du tisse før natta’-runde.
Det var alle mulige fuglelyder, jordrottelyder osv osv. Og gresset var fuktig, så det yrte av liv.
Må jo forstå at man ikke kan tisse når det er så mye man må smake på.
Men når vi kom opp mot huset igjen hørtes det ut som han tygget på hardplast. Og hardplast kan da neppe være bra for en liten valpemage, så da må man jo sjekke om man må inn og manuelt vrenge ut noen ulumskheter blant alle de skarpe tennene.
Og ulumskheter kan du jo fint kalle det.

Se for deg lettere mørkeredde knirkus, som bøyer seg ned over en munn full av skarpe tenner, stikker fingrene godt inn imellom for å tvinge kjevene fra hverandre. (hadde jeg ikke blitt en fantastisk tannlege kanskje?)
Og det fingrene kommer borti samtidig som øynene ser, er et j***** levende beist av en bille.
Det var da aldri jeg som skvatt høylydt og hoppet unna uten å huske å slippe den stakkars valpen.

Så billen rømte, og valpen fant den ikke igjen, fordi den ikke laget lyd (han ser ikke så fantastisk enda). Ikke før den begynte å teste om den fortsatt kunne fly. Valpen så fornøyd, smakte litt på den, fikk noen skarpe billebein på tungen, spyttet den ut igjen, mistet den av syne igjen, sukket og dumpet(hans måte å legge seg på) rett ned på gresset. Selvfølgelig med den ekle billen rett under haken. 😀
Eklingen kravlet frem fra skjulet da, og _opp på snuten_ til valpen. For det klødde jo ingenting :p
Valpen ble litt gal og rullet vilt rundt for å bli kvitt den før han måtte smake litt på den igjen.
Men den levde jo fortsatt. så den røyk ut igjen.

Plutselig tok den av og fløy av gårde. Men da var det nok for meg.
Mens hunden sto på bakbeina og så etter den løp jeg opp og inn og lokket på ham derfra isteden.
For det eneste verre enn slike store ekle billebeist på bakken, ja det er store ekle billebeist i luften *grøsse*
Ikke at jeg har billefordommer eller noe slikt.

Kom mai du skjønne milde..

eller hva det nå heter seg i sangen.
Vi er vel alle enige om at det ikke stemmer enda. Ihvertfall ikke her i byn.
Vi våknet jo opp til dette:

4.mai.sno_3

Og det var litt delte meninger til vær endringene.
Pusene (og buskene mine) syntest vel det var så som så.
4.mai.sno_2

Men den lille brune klumpen min, syntest det var helt fantastisk.
Selv om det ikke syns på bilder, da han var litt vanskelig å fange på bilder.
4.mai.sno_5

Og en time etterpå, imens vi satt i grøften og ventet på NAF, Falt det enda 10cm(30 totalt) med snø og to trær.
Så alt i alt var det en lærerik morgen.
Jeg lærte at golfen min virkelig er en terrengbil, laget for alle forhold. (For den kom seg opp bakken uten problemer i forhold til sambos grøftesaab)
Jeg lærte å brette opp varseltrekant.
Jeg fikk prøvd tauing.
Og jeg lærte å alltid sjekke om sambo faktisk lot nøkkelen bli i bilen sin, når han kjører fra meg og bilen i grøftekanten. Selv om det bare er for en kort stund.

To timer for seint på jobb på en 10min. reiserute, og du faktisk reiste i tide (ingen kverrulering på tolkninger) det er vel ikke så ille?