Alle elsker våren..

Det er f**n meg mai allerede.
Hva i alle dager skjedde?
Etter to lange uker med falsk sommer, er den bi-polare våren nå tilbake med minusgrader i månestrålene, 20+ i solstrålene og vind, regn og snø derimellom. Er det rart vi blir syke? (om ikke annet så ihvertfall i huet; og humøret.)
MEN, *kryss i taket* nå har jeg ikke vært syk siden før påske! og jeg var sistemann ut. Det hele har igrunn vært litt euforisk i noen uker. Selv hverdagen. Det har vært en pust i bakken med en haug av røde dager.

Men så kommer jo virkeligheten tilbake, og jeg får slengt i trynet dager hvor du vet at det beste for verden hadde vært om du gikk og gjemte deg under dynen igjen. Dager hvor solen skinner, bjørken har sprunget sin vei, for å ramme inne det store hvite hovedhuset på gården, klesvasken blafrer i vinden, og grøftekanten skinner gult i kapp med solen, du er ute og går, og alt du tenker er: SÅ JÆVLIG IDYLLISK DET SKULLE VÆRE HER NÅ DA!! FAEN ALTSÅ! (Du får unnskylde språket, men det var en slik dag)
Så da var det bare en ting å gjøre, og det var å droppe lasset i fanget på gubben og kravle tilbake under dynen for noen skarve timer, og drømme om en bedre dag. Slike dager blir alt bare så som så. For de fleste.

Så etter to uker i heimen, en sykemeldt og en påske, og to korte arbeidsuker etterpå, Skal det nå bli tøft å ta tak i tre hele uker med arbeid. Det er 15 hele dager det. *phew* Og det hele begynte med en mandags morgen med alt for lett søvn, blå grader, snø og tårer. Takk for at du gnir det inn uke 19. Vi setter pris på det.

Sist men ikke minst har knøttet fått gå over til stor seng i helgen. Derav den ‘lette’ søvnen. Det har gått helt supert, ikke vært oppe en eneste gang, men mammahjertet ligger på vakt med babyvakten på ekstra styrke for å slippe utrulling av sengen. For vi har jo såklart bare hoppet på det uten å få istand noen sengehest enda.. Har en gammel på lur, men den må skrubbes og klores og litt til, så vi får prøve uten til det skjærer seg.

Og sånn går no dagan..

Det var en veldig typisk mandag igår.
Litt sein opp. Trøtt og sliten langt ut på dagen. Lang dag på jobb. Rett i selskap etter jobb (Som jo er litt av en jobb i seg selv når man tar med seg en overivrig valp på 20 kg.)

Så det var godt å endelig kunne slappe av hjemme rundt sju.
Og når middagen ble påbegynt rundt ni så var dagen reddet.

Hadde det ikke vært for at vi midt i matlagingen fant ut at kattene har mark. Selv om de fikk forrige kur i april. Så ut som bendelorm. Fantastisk apetittvekkende.

Og mens vi spiste drev valpen og hoppet opp mot stol og sofa.
Først prøvde han nok å si :
jeg må tisse, jeg må tisse.
Jeg må, må? nei, jeg vil også ha slikt som lukter godt, jeg vil også ha slikt som lukter godt.

Og da jeg reiste meg for å gå på kjøkkenet etter påfyll var han såklart klar som et egg.

Jeg vil også ha slikt som lukter godt, jeg vil ogsmå tisse, må tisse aaaaaahhhhhh tisse det var godt det.
For må man så må man. Og han måtte så spruten skjøt i gulvet og sprutet langt ut til hver side mens han sikksakket en linje i fra midten av stuegulvet og langt inn på kjøkkenet.
Ikke fikk jeg løftet han for å få stoppet det heller, for jeg tar på en måte ikke 20 kg på en strak arm uten å tenke meg om.

Fikk spise ferdig tilslutt da. Og kjøkkenet lukter nok en gang Jif Spray og Mop.