Jeg ser, du ser, alle ser på tv.

Så; når man er late sånn som oss. Ja da blir det ofte til at man utsetter litt her, avventer litt der og tar det når vi kommer så langt. Om vi i det hele tatt kommer så langt.
Det har vel blitt sagt i rettere ordelagt at vi er forholdsvis henslengte, kanskje noen ganger litt mer enn det som kanskje er godt for oss. Men det viktigste er jo: det passer for oss.

Så da vi begynte/skulle begynne oppussingsarbeidene på huset vårt i midten av oktober, begynte vi å se at ‘skal bare’ arbeidet fort ballet litt på seg.
Vi skulle jo ‘bare’ skifte vinduer. Det at ingen av de nye vinduene skulle ha samme størrelse eller fasong som de gamle vinduene, vel, det tar vi når vi kommer så langt. Du vet, vi finner vel ut av det. Et år eller to med huller i veggen hele huset; det går vel bra.

Mottoet ble etterhvert: Vi kan alltids melde oss på Sinnasnekkeren og spørre om han vil ha en gla’ episode.

Når vi etterhvert fikke tak i snekker, og så oppdaget at vi hadde tømmervegger, ble det jo klart for oss at det mest sannsynligvis ville komme motorsager inn i bildet. Og utrolig nok tenkte vi: da bør vi sikkert flytte sofan _før_ motorsagen kommer ned gjennomveggen. Den letteste løsningen ble jo såklart å bytte om på stue spisestue, noe som innkluderte bæring, rydding, tømming, roting. Ja stort sett det vanlige. Så da utsatte vi da, i det lengste til vi sto der en sein kveld/natt og sofan bare ble dratt bort fra under meg med et grynt og et skulende blikk.

Jeg kan fint innrømme at jeg er et vanedyr som ikke liker når noen skal gjøre eller tvinge meg til å gjøre store endringer i mine nærmeste omgivelser. Så jeg hadde vel milde aversjoner mot framgang i denne saken.

Men. Dette resulterte jo i, det som var poenget i hele denne saken, nemlig at vi måtte flytte tv’en. Vekk fra alt som het tv-signaler og ledninger.
Og slik er det fortsatt. Tv-en er jo flyttet igjen. Men innen vi giddet å vurdere å hente parabolen, hadde stangen frøset fast i bakken, og etter det ene forsøket, har det bare blitt slik.
Vi har jo såklart stue-pcen, (men ikke med oss) så nå må vi koble opp lap-top hver gang vi vil se på nrk. Men da må vi jo reise oss, så da er det ikke alltid vi gidder.
Hvem skulle trodd latskap skulle være godt for oss?
Vi har skaffet oss Netflix da, for det kan vi se gjennom blueray-spilleren, men det blir overraskende lite brukt, noen episoder av Orange is the new black, VG-highschool og arrested development. Og EN film. Med den største styggeste gule teksten som ikke gikk an å slå av ved engelsk tale. (takk for idiotien NetFlix!)
Men ellers brukes den stort sett bare til Pocoyo.
Det rare er at vi (ja faktisk, _begge_ to) ikke savner det noe særlig. Denne boksen som pleide å stå på fra vi gikk inn døren til vi gikk å la oss.

Så måtte gudene vite hva vi driver med om dagen, som løper avgårde før jeg rekker å snu meg.

Vi ser ihvertfall ikke på tv.