Ekko

Det surrer så mye oppi der. Det har det gjort hele vinteren.
Men det klarer ikke finne veien ut gjennom fingrene.

Mye annet finner veien ut gjennom fingrene da.
Jeg har strikke en genser til småen.
Og en bukse. Og sokker…
Ikke minst har jeg blitt ferdig med den første sokken min med alt for mye mønster. Og jeg har begynt på nummer to. Om nummer en var et symbol på tiden, så vil jeg ha et fullt par med sokker i 2017 ca.
Jeg har også udvidet knuteknytingskunnskapene mine med ca. 300% (macrame) så nå kan jeg fire forskjellige knuter. fem hvis jeg tenker veldig hardt.
Jeg klarer ikke å lese bøker (det flyter for mye under lokket fra før.)
Så jeg skummer internett her og der. Det blir en del blogger, instagrammere og ‘it happend to me’ historier.
Mye rart der ute gitt

Ellers går dagene i en rundgang av sjukdom-kommeseg-yeyjegerfrisk-fmljegersykigjen.
Jeg sier ikke at det ikke hjelper med vår og sol og slikt. det gjør jo det, men jeg blir fortsatt litt sjukere per gang jeg er syk.
Og nå når vi endelig har hatt en uke hvor vi har følt oss sånn passe normale, så viser småen takter til å bli pjusk igjen. JIPPI.
Skjønner ikke hvordan folk får gjort noen ting som helst etter de får unger jeg.
Kaster du migrenen til mannen inn i miksen, så blir det hele en fin suppe av sutring og klaging, mens mor går rundt på tå hev og lukter etter sjukdom.
Det er stas det.

Ellers så går det bra på gården altså.
Pusene lukter traktor og disel, og nyter våren.
Hunden er litt underernært på aktivitet, men nyter våren han også, for vi er jo ute sammen med ham. Småen koser seg i barnehagen (når hun er frisk 😉 ) hun elsker å være ute, og vil ikke være med hjem.
Og vi gamlinger gjør som vanlig og løper gjennom dagene med søvn i øyekroken, en gjesp i munnviken og noen rynker derimellom.
Eneste nye er at vi nå gjør det med solbriller og caps på.

Så nå ser jeg fram til påske. Da sender jeg mannen på jobb, og ungen i barnehagen. (han skal til og med få levere) så skal jeg sove lenge, jeg skal rydde huset, med MIN musikk på høyt. Og så skal jeg gå tur på fjellet med bikkjen.(La meg bare poengtere at dette ‘fjellet’ egentlig bare er en knaus (for vestlendinger) et pyttelite berg, om vi strekker det skikkelig langt.) Ja det skal jeg. Jeg lover.
Vi andre skal gå tur alle soldagene i påsken.

Hva skal du gjøre i påsken?

Uke fire

Så idag blir siste middagen denne uken, resten blir fellessamlinger på fjellet og vi vant ingen middagstjeneste i år.
Men siden hele helgen går, er det vel lurt å få ting på plass idag, så; da har vi planlagt for uke 4:

-Kjøttboller m/potetmos
-Kylling og tomatgryte (funnet her)
-Bakt potet med bacon/skinke.
-Gryte-gryte
-Forsøk på spicy laks (hysj ikke si noe til gubben)(funnet her)
-Biffsnadder
-Løvbit og påmfri.

Hvis vi får til denne uken, så vil det være eksepsjonelt.
Ikke bare fordi den inneholder januars fiskemiddag, men fordi den ikke inneholder taco, lasange, pizza eller moussaka. Hvis fisken feiler, så blir det jo frossenpizza, men det tar vi som det kommer..

Ellers er vi endelig i vintervidunderland. Masse snø, mange minusgrader og hvitt overalt. Det er vel ingenting som kan gjøre meg mer salig :) SÅ gla er vi, så gla er vi.
Hva skal dere spise til uken? noen tips til hva vi kan utvide menyen med?

Jeg ser, du ser, alle ser på tv.

Så; når man er late sånn som oss. Ja da blir det ofte til at man utsetter litt her, avventer litt der og tar det når vi kommer så langt. Om vi i det hele tatt kommer så langt.
Det har vel blitt sagt i rettere ordelagt at vi er forholdsvis henslengte, kanskje noen ganger litt mer enn det som kanskje er godt for oss. Men det viktigste er jo: det passer for oss.

Så da vi begynte/skulle begynne oppussingsarbeidene på huset vårt i midten av oktober, begynte vi å se at ‘skal bare’ arbeidet fort ballet litt på seg.
Vi skulle jo ‘bare’ skifte vinduer. Det at ingen av de nye vinduene skulle ha samme størrelse eller fasong som de gamle vinduene, vel, det tar vi når vi kommer så langt. Du vet, vi finner vel ut av det. Et år eller to med huller i veggen hele huset; det går vel bra.

Mottoet ble etterhvert: Vi kan alltids melde oss på Sinnasnekkeren og spørre om han vil ha en gla’ episode.

Når vi etterhvert fikke tak i snekker, og så oppdaget at vi hadde tømmervegger, ble det jo klart for oss at det mest sannsynligvis ville komme motorsager inn i bildet. Og utrolig nok tenkte vi: da bør vi sikkert flytte sofan _før_ motorsagen kommer ned gjennomveggen. Den letteste løsningen ble jo såklart å bytte om på stue spisestue, noe som innkluderte bæring, rydding, tømming, roting. Ja stort sett det vanlige. Så da utsatte vi da, i det lengste til vi sto der en sein kveld/natt og sofan bare ble dratt bort fra under meg med et grynt og et skulende blikk.

Jeg kan fint innrømme at jeg er et vanedyr som ikke liker når noen skal gjøre eller tvinge meg til å gjøre store endringer i mine nærmeste omgivelser. Så jeg hadde vel milde aversjoner mot framgang i denne saken.

Men. Dette resulterte jo i, det som var poenget i hele denne saken, nemlig at vi måtte flytte tv’en. Vekk fra alt som het tv-signaler og ledninger.
Og slik er det fortsatt. Tv-en er jo flyttet igjen. Men innen vi giddet å vurdere å hente parabolen, hadde stangen frøset fast i bakken, og etter det ene forsøket, har det bare blitt slik.
Vi har jo såklart stue-pcen, (men ikke med oss) så nå må vi koble opp lap-top hver gang vi vil se på nrk. Men da må vi jo reise oss, så da er det ikke alltid vi gidder.
Hvem skulle trodd latskap skulle være godt for oss?
Vi har skaffet oss Netflix da, for det kan vi se gjennom blueray-spilleren, men det blir overraskende lite brukt, noen episoder av Orange is the new black, VG-highschool og arrested development. Og EN film. Med den største styggeste gule teksten som ikke gikk an å slå av ved engelsk tale. (takk for idiotien NetFlix!)
Men ellers brukes den stort sett bare til Pocoyo.
Det rare er at vi (ja faktisk, _begge_ to) ikke savner det noe særlig. Denne boksen som pleide å stå på fra vi gikk inn døren til vi gikk å la oss.

Så måtte gudene vite hva vi driver med om dagen, som løper avgårde før jeg rekker å snu meg.

Vi ser ihvertfall ikke på tv.

Tiden løper fra både meg og maten

Etter juleferien var det ganske tungt, på søndag kveld, å se at det noen gang skulle ta ende på en hel uke på jobb.
Alle dagene kom jo til å bli så lange, alle timene på jobb, alle timene hjemme, alt som måtte gjøres. uutholdelig føltes det.

Men jaggu har ikke uken løpt avgårde. Det er jo helg jo! Hvor ble uken av?
Detvar jo jobb, men med en ukesplan på middag, handlet inn alt på mandag, så har resten av dagene løpt av gårde.
Og helgen som kommer, uken etterpå og helgen der igjen kommer jo til å forsvinne før jeg blunker.
Med besøk, bursdager og langhelg på fjellet kommer det til å gå unna.
Det vanskeligste på hele listen er faktisk å lake ukemenyene, utvide matrepetoaret og finne tid til å lage middag før klokken er ni om kvelden.

Vi har også et felles mål for 2014, og det er å holde matbudsjettet innefor rimelighetens grenser i 2014. Selv om det har blitt dyrere med småen. Eneste måten å klare det på er jo ukemenyer, og begrensede butikkturer til en gang i uken.

Denne uken hadde jeg vært gærn, og satt opp:

Kylling og grønnsaker i form(ny)
– Risotto
Finnbiff m/potetmos
Wok med svinekjøtt
– Pita
– Gryte
Kjøttkaker
– Elgkarbonader med gratinerte poteter til. (ny)

Og bortsett fra at vi endte med ferdig pizza seint mandags kveld, så kom vi gjennom resten av uken.
Så for uke 3 blir det vel:
– Risotto
– Elgkarbonader (fortsatt ny)
– Pita
– Kylling og tomatgryte (ny)
– Gryte Gryte (sort, vinter, eller noe slikt)

(noe går bort i bursdag og hyttetur.)

Var forresten på lunsj på søndag og fikk smake Taboulla (tror det staves slik) Det var namnam. Får du mulighet bør det absolutt prøves, Men jeg er dog en sucker for couscous framfor bokhvete.

Hva spiser dere om dagen? Blir dere sittende fast i den samme gamle maten?

Skal eller vil?

Forsetter? mål? eller ønskedrømmer?

Vel jeg har aldri vært noe god på forsetter. Måkke fortelle Knirkus skal og må. Da kan du bare se rullegardinene gå ned og det begynner å kravle småkryp ut av ørene Tvang er ikke bra, ikke engang selvpåtvungen tvang..

Er det noe bedre med mål? Det er vel på sett og vis det, fordi det gjerne er ting man ønsker. Men alikevel er mål ganske store og uoppnåelige, og noen ganger er de også urealistiske, fordi man gjerne ender opp med en liste veldig påvirket av alt og alle rundt seg.

Så for 2014 har jeg satt meg et litt spesielt mål, (for meg å være 😉 Og det er:

Å gjøre flere ting som JEG vil. Det innkluderer å jobbe litt for å få til å gjennomføre ting jeg har lyst til å gjøre. Slik at 2014 blir for meg og ikke bare oss.

For det er mange ting jeg vil, men for å ikke være helt urealistisk har jeg kortet det ned litt:

-Jeg vil opp på ett fjell. Det må ikke være så høyt, men en fjelltur alla det vi pleide å ta i Bergen, litt av sjufjellsturen eller kanskje besseggen?
-Jeg vil en tur til Stockholm på den lyse delen av året.
-Jeg vil se en bjørn og en moskus.
-Jeg vil begynne å spise rødt kjøtt minst to ganger i måneden, ala biff eller grytekjøtt e.l. For det pleier å bli så sjeldent. Vi ender stort sett på kjøttdeig og kylling for det er jo mye billigere.
-Til sist vil jeg prøve å introdusere fisk på menyen. Men det kan nok bli mer av en utfordring enn vi klarer.

Så får det heller bli som det blir med trening og vedlikehold av kropp. Får heller prøve å være litt mer i bevegelse, sånn ute i naturen altså.
Det hjelper jo at småen er helt yr av glede når hun settes i bæremeisen og vi begynner å sprette opp og ned :) Det gir litt ekstra energi, og det er bra, for det er jaggu ikke bare bare å ha 12-13kg på ryggen om man ikke er vandt til det. (Sånn som meg)

Og strikking, sying og hobbyprosjekter får være hobbyprosjekter. Som kommer når de kommer. Tidsfrister har vi nok av på jobben.
Har du noen mål, forsetter eller ønsker for 2014?
La oss gjøre 2014 til det beste året hittil, det kan ikke gjøre det av seg selv.

(fælt så optimistisk jeg hørtes ut sånn på tampen :p Lover det ikke skal forbli sånn 😉 )

Copycat.

For å kunne legge oss i rekken, den laaanege laaaange rekken over årskavalkader der ute, så må jeg jo lage en selv også.
Så hva skal man begynne med da? begynnelsen? Ok.

I JANUAR var det mørkt, kaldt og koselig. Det var fortsatt mor, far og baby tåke. Og den fortsatte i FEBRUAR, MARS og APRIL.
Vi avbrøt det hele med et par fjellturer, til branäs og skeikampen. Og en navnefest for småen. Men det hele forsvant i den magiske tåken.
I MAI feiret vi bursdager for mennesker og land, vi veivet med flagg og pyntet oss både store og små.
I JUNI kom virkeligheten og smekket meg i bakhuet med hverdagen, da jeg begynte på igjen 50%. Vi var en tur i Bergen, der vi fikk hilst på noen kjente ansikter og fikk møte noen nye. Vi var også på hytten for sankthans, i barnehagen for å se skolejenten avslutte, og i bibliotekhagen på teateravslutning. De er da flinke disse små.
JULI startet vi med en hel uke med besøk fra Bergen. Vi badet på hytten, var en tur i Oslo og en i Sverige, vi så på disney channel og lekte med småen, hønene og mikko. Ellers jobbet jobbet og jobbet vi (sånn 50% altså.)
AUGUST bød på en kjempefin uke i Danmark, med bading, kortspill og vin. Litt Legoland fikk vi også med oss. Ellers så gikk vi på en smell med barnehagestart, fulltidsjobb og sjukdommer snikende i kulissene.
I SEPTEMBER Feiret vi den store dag numero UNO. Den bel feiret både hjemme med lasange, skilpaddekake og sjokoladekake; og med en uke i Danmark, med masse famile god mat og god prat og tenner. Ååh så mange vonde tenner. Og feber og ugrei mage og alt som følger med.
I OKTOBER feiret vi pappan. På kort varsel, med gele, isrester og rosa boller. Vi var ihvertfall ikke forberedt på at alle skulle komme.. Men koselig ble det da. Ellers begynte vi å rive på huset, prate med snekkere mens vi tittet på den fine nye ytterdøren vår. Og til sist var vi litt syke her og der. Du vet, barnehage, såklart vi var syke.
I NOVEMBER pratet vi mer med snekkeren, og så litt med forsikringen, så med takstmannen og SÅ med advokaten. En heidundranes uke. Så flyttet vi ut :/ et klesplagg av gangen.
En seng her, en leke der. Det var sært.
Vi hoppet over the big tre-null for mamman, og valgte å legge oss ned å bli sjuke isteden. Hele gjengen. OG sjuke ble vi. Vi tok en liten pause for å få besøk fra Bergen. Og så ble vi sjuke igjen, og sjuke var vi til langt inn i DESEMBER.
Den o så store julemåneden brakte med seg, mørke, regn, storm, mere venting, stress og lite hygge. Vi flyttet igjen, midlertidig denne gangen også, men alikevel for lenger. En seng her og en sofa der, det er ikke sunt.
Men jul ble det, god mat ble det, godt selskap ble det. Så det ble ble jo bra tilslutt. OG midt i det hele hadde småen spart og spart på den største julegaven av dem alle, så nå tusler hun rundt i stuen og dulter og velter rett som det er. Men hun tusler. Ansiktet hennes ser ut som vi har høvlet over det med et rivjern etter et besøk på betongen og ett på grusen. Men hun tusler da fortsatt. SÅ FLINK!
Beste avslutningen på julen, var da det kom en tidlig kalv vi fikk hilse på og da vi lagde gjørmekaker som vi kunne kaste over hodet. De små gleder.

2014, ikke lag sport i å overgå 2013. Litt mer plankekjøring hadde vært fint. Litt flere smil og litt færre tårer hadde vi også satt pris på. Kanskje litt mindre stress?
Magan til mamman hadde hatt godt av litt mindre potetgull og sjokolade. Men det er jo ikke bare bare.