Mentale notateR

Hadde vært enda mer perfekt om man ikke måtte jobbe 9 timer før man begynte å måke de mange hundre meterne med tun. Og man ser det har kommet 3cm til før man er halveis.

Om man ikke konstant ble forfulgt av en hund som prøvde å finne det rette tidspunkt til å kaste seg rundt leggen din for nedlegge deg og bli kvitt litt seksuell frustrasjon og tenåringshormoner.

Til sist er det uansett nydelig med skyfrihimmel, nesten fullmåne, 15cm med ny puddersnø og 6 blå grader.

Det er kong vinter i all sin prakt.

Alikevel håper jeg at jeg kanskje treffer på måketraktoren idag, så kanskje den kunne kjørt innom tunet vårt også. Det hadde vært noe det.

Vel, året 2011, var et år som stort sett bare var der.
Hvor jeg bare forsatte å gjøre det jeg allerede gjorde.

Fram til Desember.

Da ble vi ferdig med det, og bestemte tydeligvis at 2012 ikke skal bli slik.
Så bestilte vi like gjerne nyttårsaften i Stockholm og tenkte; skal vi, så skal vi.

Så bestilte vi midtsommerhelg i Sverige.
Så bestilte vi Formel 1 i canda og flybiletter til Boston.

Og så kom marsboerne og sa at nå skulle de slippe oss fri igjen.
Neida.

*kremt*
Joda.

Sånn utenom det fant kjæresten drømmetomten.
Og jeg har funnet det alternative drømmehuset.
Og høns skal vi ha.

Slikt som man alltid kan drømme om

Men som mål for 2012 har jeg at alle dyrene, og menneskene skal overleve.
At jeg skal bli sterk nok til å kunne ta armhevninger.
Jeg skal få ta nytt valpekurs med hunden.
Jeg skal lære meg å svinge forlengs på snowboard.
Jeg skal lese ti bøker jeg ikke har lest før.
Og bli ferdig med sokkene mine.

Hva skal du gjøre i 2012?

Og endelig kom årets første snøfnugg, vimsende ned fra himmelen.
Det ser endelig ut til å bli minusgrader i litt mer enn to dager, så kanskje det blir litt lysere ute. Vi hadde jo noen dager her i november, før alt regnet vekk i plussgrader og sommervær.

Med Michael Bublé på øret, om at det begynner å se ut som jul, ja, så føler jeg at det begynner å stemme.

Har fått flere julegaver på plass, og den tasmanske djevelen vår begynner å vise tegn på at det muligens finnes en hund inni der. Slikt som andre mennesker også vil gjenkjenne som en hund.
Men bare innimellom:

Så nå får vi vel begynne å trende ordentlig lydighet også.  Stabeis mot stabeis.  Kan jo alltids drømme.

Men det er kun 19 dager igjen. Til en ordentlig etterlengtet ferie.
Så får vi heller se hvordan det blir med nyttår.

Tasmaneren vår sier hei. Og elgen hilser også.

I ordets rette forstand.
Og vi sier det med kjærlighet.

Men han dreit i bilen min.
Riktig nok i buret sitt, men inni bilen min.

Han bare snudde rompen til og ble stående.
Så jeg gav ham klar beskjed om at nå tisser du ikke i bilen min.

Og om ikke annet så er han veldressert.
Han dreit isteden.

Så da fløy jeg ut av bilen på første bussholdeplass, dumpet katten og buret i bagasjen, fant fram pose og papir, og holdt katten fast i buret med en hånd, mens jeg plukket møkk inni der med den andre.

Men det er noe med den lukten. Den sitter i.

Men på den positive siden, så hadde vi fersk avføringsprøve da vi kom fram til veterinæren 15 minutter seinere da.
Ikke at vi trengte det.

Vi ble sendt hjem med tre sprøyter flytende parafin.
Så det blir nok bare mer avføring på oss framover .

Oh boy oh boy oh boy!
Hva gjør du om dagen?

Det er søndag.
Det regner.
Jeg er hjemme aleine.
Og jeg har ikke noe brød i hus.

Det er så typisk.
Det gjør det veldig lite fristende å stå opp.

For om jeg står opp må jeg:
-ut i regnet
-Bake brød.
-Rydde kjøkkenet.
-Støvsuge.

*sukk*

Det var jo meldt fint vær idag.
Teite værguder.

Fortell meg hvilken sort du er.

Den vasken burde sikkert vaskes oftere.
Men nysgjerrigperen i meg var jo også litt interessert i å la den bli slik og se hva denne spiren ble til..

Og strekk hjertet mot taket.
Åpne opp og strekk. Og pust.

Ja det er stort sett det det går i om dagen.
Jobber fra ni til åtte, lufter hunden, lager middag, og sover på sofan, mens kjæresten ser på tv, så leser jeg litt i sengen før neste dag starter.

Såklart er det noen dager man kommer seg hjem klokken seks, men de dagene bygger man vegger, setter opp gjerde, går en lenger tur med hunden eller stopper på butikken. Dagene ruller og går.

Så det hjelper å puste litt innimellom.

Men vi har fått senket veggen over car-porten, så nå slipper vi kanskje frost på bilene i vinter. I går fikk vi også malt den veggen, noe som igjen førte til at vi etterhvert må male hele den siden av garasjen :p

Også har vi fått avsluttet de første 50 meterene med gjerde, med bakon på toppen, slik at vi holder hunden inne og elgen ute.
De siste spikerene ble slått inn i svarteste natten igår, så det tok litt lenger tid enn planlagt. Ni slag på treverket per to slag på spikeren. Det var litt vanskelig å se :]

Uthuset har blankt, nytt og tett tak, Og har blitt malt så pent. Det har til og med fått vindski på siden ut mot veien :]

Så nå mangler det bare litt maling på verandaen og lekehuset.
En vindski på uthuset.
Lufteluke i veggen på soverommet, og å få strammet opp løpelinen til hunden. Så er jeg klar for vinteren.
For innen to uker kommer elektrikeren og strømleverandøren, for å flytte inntakssikringen vår fra loftet og ut til strømstolpen. Samtidig skal vi få tilgang på litt mer strøm, slik at vi kan ha på varmeovner og vaske klær samtidig Det blir jaggu stas