Billig grillmat gis bort.
For jeg har noen ribbein til overs. Det er jeg helt sikker på.
Tør ikke tenke på hvor trangt dette kommer til å bli i lengden.
Når the alien faktisk bestemmer seg for å begynne å vokse på ordentlig.
Forhåpentligvis ikke før etter ferien :p
Men i mellomtiden er det vel bare å begynne å avskaffe seg noen ribbein.
Any takers?
Å spise til du er kvalm eller være kvalm til du spiser.
Det er stort sett det det går i nå om dagen. Jeg tenker på mat. Og jeg begynner å lage den. Men om det tar mer enn fem minutter så er jeg ferdig. Da er jeg mett og så blir jeg kvalm. Av å se på.
Så den siste tiden har det gått i potetmos, bacon, brød og rett i koppen blomkål og broccoli suppe.
Jeg er nok ganske sjarmerende om dagen skal du se. Stakkaren jeg deler hus med får stort sett høre:
- jeg er suuulten.
- jeg er kvaaaalm.
- Ikke rør, det er sååå ømt.
- æsj, det gjør vondt. igjen.
Sammen med en masse sukk, ork, pes, klag og promp.
Han er veldig tålmodig da. Han skal ha det.
Jeg og forsåvidt, som har sluttet med kullsyre, for ikke å ta livet av noen med gassbomber. Og heller ikke har spist snop/sjokolade, på snart to måneder, fordi det er så søtt.
Men ristete brødskiver med smør og sukker går heeeelt bra o_O
yay, for reproducing.
Jeg trenger fystikker, for å holde øynene oppe. Fra klokken 1300.
Etter 1300 må jeg fysisk holde hodet opp av pulten, med noe annet enn nakkemuskler og viljestyrke. For det er ikke sterkt nok.
Så det begynner å bli litt rutine, når jeg husker det tidsnok, å samle alle spørsmål, telefoner, og bevegelser som krever at jeg beveger andre deler av kroppen enn fingrene til denne tiden.
For selv de enkleste oppgavene blir som uoverkommelige fjell når kroppen blir som sirup, når jeg ligger med hodet på pulten og tar viktige telefoner, i et svakt håp om å holde meg våken.
Men fra 1400 er det greit. Da våkner jeg igjen.
Ok da, kanskje en liten løgn. Det er vel nærmere 1500.
Men DA! Da er jeg våken da. Da fungerer til og med hjernen min.
Da får den til de vanskeligste oppgaver og fordelinger, bare ved hjelp av litt farger. Farger er bra.
Men denne dødperioden gjør jo at arbeidsdagen drar litt ut, for å si det sånn.
Men dagen generelt drar ikke ut.
Den siste uken har jeg sluknet som et utblåst lys idet klokken slår 2100.
Uansett hva jeg har prøvd.
Det tærer på tålmodigheten min. For alle de gode tv-programmene begynner jo 2130 eller seinere.
*sukk*
Idag har jeg kommet ut av et vakum. I hodet mitt.
Jeg kan endelig høre ting inni hodet mitt igjen.
Etter at jeg merket det har jeg pustet veldig forsiktig, prøvd å ikke nyse, fått litt gåsehud hver gang en lastebil eller et tog kjører forbi.
Men jeg kan fortsatt høre tankene mine.
Jeg føler meg så lett.
Så hva her jeg drevet på med?
Nei, jeg har bare hatt litt øresus den siste uken. Litt her og litt der. Eller nei. Alltid her på ett øre men bare av og til på det andre øret.
Det begynte som slik høyfrekvens pip. Slik som man bare prøver å gjespe bort.
Men det fungerte ikke denne gangen, jeg gjespet og gjespet, og sovnet med hodet på pulten og øresus i øret.
Men på kvelden spylte jeg begge ørene, og det ble borte på det ene. Hadde jeg visst at det var i bytte mot en lastebil på tomgang på det andre, så hadde jeg vel kanskje ikke gjort det, men det fikk jeg jo ikke vite før etterpå.
For resten av uken har hodet mitt vært fullt av bomull og duren av en lastebil som står på tomgang utenfor veggen.
Dype toner som bilmotor og mannestemmer har utlignet lyden, og lyse stemmer og det meste annet har blitt skjærende høyt inni hodet. En smule plagsomt faktisk.
Så da var det ganske deilig å oppdage at jeg plutselig kun hørte lysrørene og pc suset. Det var som å bli overført til en annen verden.
Laget av bomull.
Ny, tilogmed. For meg ihvertfall
Helt utrolig.
Det skjer ikke så ofte om dagen. Leser stort sett bare bøker jeg har lest før i slike perioder hvor jeg er mye sliten.
Men jeg har altså lest en ny en.
På nynorsk til og med.
Sherlock Holmes: Hunden frå Baskerville.
Den var overraskende lett 
Og artig. Selv på nynorsk.
Blir vel ikke fullt så enkelt med Ringdrottir, selv om den ikke er ny :p
Så den får vente.
Men får vel dra med meg en liten luring på fjellet i helgen. Og late som at jeg får tid til å lese.
Selv om jeg kommer til å være alt for opptatt med å være støl.
For jeg skal tross alt lære meg å svinge feil vei på snowboard.
Noe som sikkert blir super enkelt, nå som jeg har nye superkule støvler fra Salomon, som jeg absolutt ikke hadde råd til. Men som jeg heller ikke hadde råd til å la bli.
Noe helt annet enn de stive, harde nybegynner/billigstøvlene som var i nybegynnerpakken :]
Så med nye støvler er jeg atter klar til å berobre barnebakken, selv i -24 grader.
Jeg har lyst å lage disse. Ut i fra bildene..
Jeg lurer på om jeg fortsatt har lyst etter at jeg får oversatt det jeg ikke vet hva er til norsk :p
(Som egentlig bare er 2,5 ting så er rimelig sikker på at de kommer til å falle i smak
Ingredients
Makes 12 (recipe easily halved to make a batch of 6)
300ml Warm Full Cream or Low Fat Milk
60g Caster Sugar
2x 7g pkts Instant Dry Yeast
600g Plain Flour
60g Butter, softened
1 cup Raisins
1 cup Sultanas
2 Eggs, lightly beaten
2 tsp Cinnamon
1 tsp All Spice
1/2 tsp Nutmeg
1 tsp Salt
To Finish
3-4 Tbsp Apricot Jam
60g Plain Flour
50ml Water
Method
Hadde vært enda mer perfekt om man ikke måtte jobbe 9 timer før man begynte å måke de mange hundre meterne med tun. Og man ser det har kommet 3cm til før man er halveis.
Om man ikke konstant ble forfulgt av en hund som prøvde å finne det rette tidspunkt til å kaste seg rundt leggen din for nedlegge deg og bli kvitt litt seksuell frustrasjon og tenåringshormoner.
Til sist er det uansett nydelig med skyfrihimmel, nesten fullmåne, 15cm med ny puddersnø og 6 blå grader.
Det er kong vinter i all sin prakt.
Alikevel håper jeg at jeg kanskje treffer på måketraktoren idag, så kanskje den kunne kjørt innom tunet vårt også. Det hadde vært noe det.