Sommaren e hær.

så det så.

Om noen timer er det offisielt ferie.
Vet ikke om det fortjener å kalles sommerferie, for den skal innvies med å fyre i peisen, lage lapskaus og drikke varm te, mens man ser på ‘stormen’
(her tror de jo det er storm hver gang trærne leer på seg.)

Høres mest ut som høst gjør det ikke?

Men om ikke annet; kan vi kose oss med storslagen underholdning innendørs, med en ny liten firbeint som begynner å bli særdeles varm i trøyen :)
Litt mindre bust mot disse andre for hver gang, verre er det vel at de andre viser mer og mer bust for hver gang de innser at det lille kreket ikke blir borte igjen.. Blir spennende å se hvordan det går.

Ekko

Det surrer så mye oppi der. Det har det gjort hele vinteren.
Men det klarer ikke finne veien ut gjennom fingrene.

Mye annet finner veien ut gjennom fingrene da.
Jeg har strikke en genser til småen.
Og en bukse. Og sokker…
Ikke minst har jeg blitt ferdig med den første sokken min med alt for mye mønster. Og jeg har begynt på nummer to. Om nummer en var et symbol på tiden, så vil jeg ha et fullt par med sokker i 2017 ca.
Jeg har også udvidet knuteknytingskunnskapene mine med ca. 300% (macrame) så nå kan jeg fire forskjellige knuter. fem hvis jeg tenker veldig hardt.
Jeg klarer ikke å lese bøker (det flyter for mye under lokket fra før.)
Så jeg skummer internett her og der. Det blir en del blogger, instagrammere og ‘it happend to me’ historier.
Mye rart der ute gitt

Ellers går dagene i en rundgang av sjukdom-kommeseg-yeyjegerfrisk-fmljegersykigjen.
Jeg sier ikke at det ikke hjelper med vår og sol og slikt. det gjør jo det, men jeg blir fortsatt litt sjukere per gang jeg er syk.
Og nå når vi endelig har hatt en uke hvor vi har følt oss sånn passe normale, så viser småen takter til å bli pjusk igjen. JIPPI.
Skjønner ikke hvordan folk får gjort noen ting som helst etter de får unger jeg.
Kaster du migrenen til mannen inn i miksen, så blir det hele en fin suppe av sutring og klaging, mens mor går rundt på tå hev og lukter etter sjukdom.
Det er stas det.

Ellers så går det bra på gården altså.
Pusene lukter traktor og disel, og nyter våren.
Hunden er litt underernært på aktivitet, men nyter våren han også, for vi er jo ute sammen med ham. Småen koser seg i barnehagen (når hun er frisk 😉 ) hun elsker å være ute, og vil ikke være med hjem.
Og vi gamlinger gjør som vanlig og løper gjennom dagene med søvn i øyekroken, en gjesp i munnviken og noen rynker derimellom.
Eneste nye er at vi nå gjør det med solbriller og caps på.

Så nå ser jeg fram til påske. Da sender jeg mannen på jobb, og ungen i barnehagen. (han skal til og med få levere) så skal jeg sove lenge, jeg skal rydde huset, med MIN musikk på høyt. Og så skal jeg gå tur på fjellet med bikkjen.(La meg bare poengtere at dette ‘fjellet’ egentlig bare er en knaus (for vestlendinger) et pyttelite berg, om vi strekker det skikkelig langt.) Ja det skal jeg. Jeg lover.
Vi andre skal gå tur alle soldagene i påsken.

Hva skal du gjøre i påsken?

Lydløs jeger, nå bytte..

Så ja. Bittelilleminstepusen hadde seg en tur på heien i september. Var borte ca en ukes tid.

Ikke noe uvenlig med det. Ville dyr har ville lyster, og av og til innkluderer det ikke oss. Men etter to påkjørte katter, så blir du litt mer på vakt..

Men dagen vi skulle reise på ferie kom hun da hjem igjen. Men hun fikk da en dag inne med mat og varme, før vi satte henne ut til hønevaktene å passe på.
Det vi oppdaget ganske med en gang hun kom løpende over tunet, var at hun ikke mjauet og varslet om her er jeg, her er jeg, bare at det ikke kom noen lyd. Det var litt som å se på en tv på mute. Munnen gikk men ingenting kom..

Så nå har det gått en måned, hun lager fortsatt ingen form for lyd med halsen. Men hun maler og til tider knurrer hun. Hun viser ingen form for atferdsendring, eller tegn på vondt. Hun er mer skeptisk til katten, for hun får ikke hvest til ham. Det er det.
Og appetitt er på topp.. Så er ikke godt å si.

Tiden får vise, kanskje jeg tar det opp på vaksinekontrollen.. Det bør jo være dekket av forsikring.. Ja, jeg vet det høres innmari teit og gnient ut, men det koster oss stort sett mange tusenlapper hver gang vi stiller dyrlegen et spørsmål. Og pusen virker til å ha det bra, sånn ellers..

Happy Helg.

Da er vi klare for å ta helgen med storm.

Det er kaldt 😀 så nå har vi lukket vinduene og fyrt i ovnen.
Jeg har funnet fram stearinlysene.

Vi har byttet ut Mikko med lille lampe. (Mer om det seinere)
Vi har fylt skapet med oral smertelindring til lille lampe.

Det er meldt nydelig vær og blågrader.
Så vi skal om ikke annet prøve å innta helgen med tacomat, film og en god natts søvn.
Og videre skal vi sikkert dytte inn garasjetid, kjøttkaker og ertestuing, kanskje vi tilogmed skal strekke oss til å dytte inn en tur i naturen o_O

Hvem vet? Det er helg. Alt kan skje, om du lar det.

PS! Sist men ikke minst har det kommet den aller minste bittelille lyd fra den stemmeløse pusen. Kanskje der er håp for lyd igjen etterhvert. Hvis hun overlever høsten. Og det gjør ingen av dem om de ikke slutter å gjøre fra seg på helt usakelige plasser.

DrittKatte.

I ordets rette forstand.
Og vi sier det med kjærlighet.

Men han dreit i bilen min.
Riktig nok i buret sitt, men inni bilen min.

Han bare snudde rompen til og ble stående.
Så jeg gav ham klar beskjed om at nå tisser du ikke i bilen min.

Og om ikke annet så er han veldressert.
Han dreit isteden.

Så da fløy jeg ut av bilen på første bussholdeplass, dumpet katten og buret i bagasjen, fant fram pose og papir, og holdt katten fast i buret med en hånd, mens jeg plukket møkk inni der med den andre.

Men det er noe med den lukten. Den sitter i.

Men på den positive siden, så hadde vi fersk avføringsprøve da vi kom fram til veterinæren 15 minutter seinere da.
Ikke at vi trengte det.

Vi ble sendt hjem med tre sprøyter flytende parafin.
Så det blir nok bare mer avføring på oss framover .

Oh boy oh boy oh boy!
Hva gjør du om dagen?

Om å være standardisert.

Så det har vært en helt standard uke.
Fra standard mandag til standard fredag.

Lillepusen har vært hos veterinæren og blitt vaksinert. Ganske standard etter 12 uker.
(hun hadde mistet chippen sin, noe som ikke er standard, men de satte inn en ny og det er ganske så standard.)

Det har vært jobb, med telefoner som kan gi meg helt vondt i magen. Sånn egentlig helt uten grunn.

Misnstepusen som skal flytte til vestfold har fått øyne. Ganske standard etter 10-12 dager. Men fortsatt søtt.

Det har vært morgener med og uten regn, men alltid våte av morgendugg.

Det har vært middager. Både nye, gamle og de vi aldri rakk å ha i sommer.

Det har vært turer med hunden. Lange korte, fine, kranglete. Som sagt standard.

Så det er egentlig ingenting som blir mindre standard av å farge håret.
Annet enn hårfargen :p