Mentale notateR

Det er jo helt tomatgalskap på landet. Bare se som den har vokst.
Før helgen:

Mandag morgen:

Den har også fått søsken

Vi har nå også tatt opp de første babypotetene. Da noen av plantene ikke kalrte seg så bra. Men poteter er det, og gode er de Luket gulerøtter har jeg også. på størrelse med en tannpirker :p
Også har jeg små kålrabier på størrelser med klinkekuler. Er ikke det kult kanskje?

Til sist får dere hilse på the littlest kitty (som den kalles før jeg kan bestemme meg for navn.)
Vi står mellom totoro, ponyo, mononoke og gigi. Men om jeg ikke klarer å bestemme meg snart så ender hun raskt opp med bolla. Gærnebolla.

Kanskje Bellatrix? aner virkelig. Føler ikke jeg finner et som sitter rett i munnen når jeg sier det, kanskje fordi tungen er i veien.
Ihvertfall. Der er hun:

Når hun er i ro ser hun slik ut:

Vi tror hun er rundt åtte-ni uker. Og sett utfra kullsøstrene hennes, så kommer enten hun til å bli en stor dame, eller så blir søstrene bittesmå frøkner.

Vi har fått tomater
På tidenes kuleste tomatplanter.

Det er en såkalt hjemmelaget tomatplante. Faktisk hakket mer hjemmelaget enn frø fra pakke. Bestemoren til kjæreste prøvde en gammel ukeblad metode, og skar en gammel vassen tomate i skiver og la dem i ett eller annet.
Hun endte ihvertfall med 17 planter tror jeg det var.
Den store spenningen lå jo i om de var fruktbare. Og gjett om.

De fikk masse gule blomster, og nå driver de å blir til små tomater.
Jeg har hittil talt fire

Bestemoren lærte oss også et annet triks.

For ikke å gi oss selv for mye arbeid, så skulle vi bare snitte to hull i en stor jordsekk, ta plantene ut av barnesengene (melkekartonger) og dytte dem nedi jordsekken. Vi har fått så store kraftige planter at det er helt sjukt.

Og med vi så mener jeg kjæresten.
Det er hans planter :p Det er han som har gjort alt arbeidet.
Også får vel jeg høste all frukten :p

Nei det har vi ei.

Men vi har vasket veggene. Med børste såpe og vann.
Og vi har malt dem. stort sett. Det mangler noen møner, rekkverk og taklekter.

Det har blitt hvitt.

Men, det var jo hvitt, tenker du kanskje.
Ha. Det trodde samboer også.
Forsåvidt sant. Det var jo såkalt herregårdshvitt. Eller om jeg skulle sagt det selv: Hvitt med en dæsj av bæsj. (bæsj= grått, egg, kaffe, blått, whatever) Og et godt lag møkk ytterst.

Nå er det hvitt. Hvitt hvitt. Ikke noe foran, ikke noe bak, bare hvitt.
Vinduene skal også males. Men i sjøgrønn. Sammen med dekkkanter, dør, gelender og rekkverkstopper. Må bare handle 3liter av fargen og en vinduspensel.
Fram til da har vi fortsatt nok vi kan male hvitt.

Og når vi ikke driver med det, ja da sitter vi på alle fire og graver i jorden, lufter, piller stein og kaster ugress på hverandre. Om vi ikke banner, sverger og knekker spader fordi det er så mye stein.

Innimellom husker vi til og med å klippe gresset.
Skal bli deilig å bli ferdig med to så store prosjkter, selv om det har gått reserfort å male huset. (Dugnad var genialt )
Når vi blir ferdig å plante blir det jo bare å åpne de 30 literene med låvemaling og gå løs på garasje og uthus.

Så det er vel egentlig bra at jeg liker å male. Og at jeg syns det er stas med åker. Jeg er bare litt treig til å komme igang

Noen som har lyst å komme på dugnad?

PsssPsspssspsssssss
pssspssssspssssss
psspsspssssspsssss

Så nå har malgosia vært borte i halvannen uke :/
Vi håper hun kun har tatt ferie og ikke ligger å stinker et eller annet sted, eller blir foret av noen..
For da ser vi henne ihvertfall ikke igjen.
Hun har jo ikke halsbånd. Det har ingen av dem. Men hun er tatovert i øret, og har chip..
Dustekatte *sukk*

Katten er pjusk. Igjen. Stingene bak på låret har grodd helt nydelig, og er klare til å bli tatt ut. Men han har jo fått et nytt hull på halen, i tilegg til at han ikke kunne reise halen på to dager, også hadde han solid bitemerke på halsen.
Så vi får se hva vetrinæren sier på torsdag når stingene skal tas, og han skal få vaksine.
Malgosia skulle også fått vaksine. Men hun er som sagt forhåpentligvis på ferie.

Vel overstått 17. mai

Det var en ypperlig feiring.
Det pøste på den timeslange turen med valpen før feiringen.
Og så ikke en dråpe før vi var ferdig å grille.

Vi gikk i toget, som var et tog som gikk og ikke et som kjørte.
Norge haddebursdag og toget svingte.
Softisen var god.
Barna var flinke å synge.
Kjente og ukjente mennesker ble vel møtt.
Grillmaten var nydelig, breadsticks ala olivegarden var fantastiske og likeså kaken. if I may say so.
Alt i alt meget fornøyd.

Så satt vi på åkerlappen resten av kvelden og plukket ut stein, gress og ugress. Og erstattet det med poteter, gulerøtter og sukkererter.
Dette siste er en aktivitet som kommer til å fortsette i noen uker etter jobb.

Sånn ellers har valpen mistet alle sine ute privilegier fram til det motsatte er bevist. Så nå er det løpeline som gjelder når vi alle sammen er ute. Det gjør stort sett ingen av oss fornøyde.
Men da har vi ingen uhell.

Vi har jo som tidligere nevnt satt litt av hvert i jorden på vår lille åker.
Reddikene tok vi opp litt tilbake, med mange notater om forbedrelser til neste år.
Agurken har også fått notater.
Hvitløken er nok en impulssak som må prøves flere ganger.

Men nå har vi kommet til de små oransje gulingene.
Jeg tok opp en prøve for noen uker siden. Og jeg sier det bare, butikker er oppskrytt

Dette er den absolutt første bunten. De var på lengde med en medium hånd, og smakte helt fantastisk. Saftige og gode.
Flesteparten var til og med rette.

Men det er jo ikke hjemmelaget uten litt kjærlighet:

Sukkerertene går det også meget bra med. Faktisk så bra at vi ikke har klart å få dem av fort nok, så nå er dem snart klare som vanlige erter isteden :p Men Valpen hjelper til da, for han elsker sukkererter. Så hver gang han tror at ingen ser, så sniker han seg innenfor gjerdet og knasker dem rett av busken. *sukk*

Det gjør ihvertfall at ripsen lever enda litt lenger

Jeg skulle skrive noe her. Noe morsomt. Men det glapp av tungen.
Jeg får komme sterkere tilbake ikveld. Med plenty av bilder. For jeg har dem på lur.
Må bare få tid.
Klumpen har VOKST.

Men forsåvidt så kan jeg jo fortelle at det alltid er en opplevelse å se valpen prøve å spise biller/tordivel/ett eller annet på størrelse med en generell pappafinger. Og ekstra morsom når den fortsatt lever.

Han prøvde på det igår. Det var mørkt, og vi var ut på vår ‘nå må du tisse før natta’-runde.
Det var alle mulige fuglelyder, jordrottelyder osv osv. Og gresset var fuktig, så det yrte av liv.
Må jo forstå at man ikke kan tisse når det er så mye man må smake på.
Men når vi kom opp mot huset igjen hørtes det ut som han tygget på hardplast. Og hardplast kan da neppe være bra for en liten valpemage, så da må man jo sjekke om man må inn og manuelt vrenge ut noen ulumskheter blant alle de skarpe tennene.
Og ulumskheter kan du jo fint kalle det.

Se for deg lettere mørkeredde knirkus, som bøyer seg ned over en munn full av skarpe tenner, stikker fingrene godt inn imellom for å tvinge kjevene fra hverandre. (hadde jeg ikke blitt en fantastisk tannlege kanskje?)
Og det fingrene kommer borti samtidig som øynene ser, er et j***** levende beist av en bille.
Det var da aldri jeg som skvatt høylydt og hoppet unna uten å huske å slippe den stakkars valpen.

Så billen rømte, og valpen fant den ikke igjen, fordi den ikke laget lyd (han ser ikke så fantastisk enda). Ikke før den begynte å teste om den fortsatt kunne fly. Valpen så fornøyd, smakte litt på den, fikk noen skarpe billebein på tungen, spyttet den ut igjen, mistet den av syne igjen, sukket og dumpet(hans måte å legge seg på) rett ned på gresset. Selvfølgelig med den ekle billen rett under haken.
Eklingen kravlet frem fra skjulet da, og _opp på snuten_ til valpen. For det klødde jo ingenting :p
Valpen ble litt gal og rullet vilt rundt for å bli kvitt den før han måtte smake litt på den igjen.
Men den levde jo fortsatt. så den røyk ut igjen.

Plutselig tok den av og fløy av gårde. Men da var det nok for meg.
Mens hunden sto på bakbeina og så etter den løp jeg opp og inn og lokket på ham derfra isteden.
For det eneste verre enn slike store ekle billebeist på bakken, ja det er store ekle billebeist i luften *grøsse*
Ikke at jeg har billefordommer eller noe slikt.

Ihvertfall i hagen min.
Det er fortsatt bitende kaldt om morgenen, men i solen har våren kommet, og det knopper seg til rundt om langs vegger og i bed.
Etter at april kom og jaget snøen på dør, har det dukket opp både bærbusker og åkerflekker.
Og vi har sett solsikker, jordbærrekker, bringebærrader og rabarbrakroker.
I bedene har det vist seg stauder, rosebusker, og mye jeg ikke vet hva er.

På åkerflekken skal vi plante poteter. For det har sambo sagt at han vil ta seg av.
Vi skal ha gresskar. Dem er det ikke vi som skal plante, men vi er dog de eneste med egen åkerflekk i familien :p
Også skal vi ha sukkererter. For det liker alle :]
Men i tillegg vil jeg gjerne ha, gulerøtter, reddik og kålrabi. Bare sånn for gøy.

Sist men ikke minst skal jeg ha krydderurter. For dem lukter og smaker så godt.
Og langs gjerdet mot naboen skal det ende opp rodendron. Jupp. Det Må det.
Så det ønsker jeg meg til jul

Noen som vil hjelpe til?

Jeg har allerede en som kommer til å grave alt opp igjen, minst to ganger. og noen jordrotter. Så det trenger jeg ikke :p