Billig grillmat gis bort.
For jeg har noen ribbein til overs. Det er jeg helt sikker på.
Tør ikke tenke på hvor trangt dette kommer til å bli i lengden.
Når the alien faktisk bestemmer seg for å begynne å vokse på ordentlig.
Forhåpentligvis ikke før etter ferien :p
Men i mellomtiden er det vel bare å begynne å avskaffe seg noen ribbein.
Any takers?
Å spise til du er kvalm eller være kvalm til du spiser.
Det er stort sett det det går i nå om dagen. Jeg tenker på mat. Og jeg begynner å lage den. Men om det tar mer enn fem minutter så er jeg ferdig. Da er jeg mett og så blir jeg kvalm. Av å se på.
Så den siste tiden har det gått i potetmos, bacon, brød og rett i koppen blomkål og broccoli suppe.
Jeg er nok ganske sjarmerende om dagen skal du se. Stakkaren jeg deler hus med får stort sett høre:
- jeg er suuulten.
- jeg er kvaaaalm.
- Ikke rør, det er sååå ømt.
- æsj, det gjør vondt. igjen.
Sammen med en masse sukk, ork, pes, klag og promp.
Han er veldig tålmodig da. Han skal ha det.
Jeg og forsåvidt, som har sluttet med kullsyre, for ikke å ta livet av noen med gassbomber. Og heller ikke har spist snop/sjokolade, på snart to måneder, fordi det er så søtt.
Men ristete brødskiver med smør og sukker går heeeelt bra o_O
yay, for reproducing.
Jeg trenger fystikker, for å holde øynene oppe. Fra klokken 1300.
Etter 1300 må jeg fysisk holde hodet opp av pulten, med noe annet enn nakkemuskler og viljestyrke. For det er ikke sterkt nok.
Så det begynner å bli litt rutine, når jeg husker det tidsnok, å samle alle spørsmål, telefoner, og bevegelser som krever at jeg beveger andre deler av kroppen enn fingrene til denne tiden.
For selv de enkleste oppgavene blir som uoverkommelige fjell når kroppen blir som sirup, når jeg ligger med hodet på pulten og tar viktige telefoner, i et svakt håp om å holde meg våken.
Men fra 1400 er det greit. Da våkner jeg igjen.
Ok da, kanskje en liten løgn. Det er vel nærmere 1500.
Men DA! Da er jeg våken da. Da fungerer til og med hjernen min.
Da får den til de vanskeligste oppgaver og fordelinger, bare ved hjelp av litt farger. Farger er bra.
Men denne dødperioden gjør jo at arbeidsdagen drar litt ut, for å si det sånn.
Men dagen generelt drar ikke ut.
Den siste uken har jeg sluknet som et utblåst lys idet klokken slår 2100.
Uansett hva jeg har prøvd.
Det tærer på tålmodigheten min. For alle de gode tv-programmene begynner jo 2130 eller seinere.
*sukk*
I ordets rette forstand.
Og vi sier det med kjærlighet.
Men han dreit i bilen min.
Riktig nok i buret sitt, men inni bilen min.
Han bare snudde rompen til og ble stående.
Så jeg gav ham klar beskjed om at nå tisser du ikke i bilen min.
Og om ikke annet så er han veldressert.
Han dreit isteden.
Så da fløy jeg ut av bilen på første bussholdeplass, dumpet katten og buret i bagasjen, fant fram pose og papir, og holdt katten fast i buret med en hånd, mens jeg plukket møkk inni der med den andre.
Men det er noe med den lukten. Den sitter i.
Men på den positive siden, så hadde vi fersk avføringsprøve da vi kom fram til veterinæren 15 minutter seinere da.
Ikke at vi trengte det.
Vi ble sendt hjem med tre sprøyter flytende parafin.
Så det blir nok bare mer avføring på oss framover .
Oh boy oh boy oh boy!
Hva gjør du om dagen?
Det er søndag.
Det regner.
Jeg er hjemme aleine.
Og jeg har ikke noe brød i hus.
Det er så typisk.
Det gjør det veldig lite fristende å stå opp.
For om jeg står opp må jeg:
-ut i regnet
-Bake brød.
-Rydde kjøkkenet.
-Støvsuge.
*sukk*
Det var jo meldt fint vær idag.
Teite værguder.
Den har vært her igjen..
En sånn søndag.
En sånn søndag der alt er bare møkk og ingenting hjelper.
Hvor jeg ikke klarer å gjøre ting bra.
Ikke for meg selv.
Ikke for andre.
Alt blir bare møkk.
Møkk for alle som kommer innenfor kasteradius.
Skulle ønske jeg bare kunnet krøpe innunder dynen og blitt der.
Isteden har jeg spredd møkk.
Og hatt en slik dag.
Jeg gjorde et siste forsøk.
Det gikk nesten.
Men noen der oppe så det nok, og stakk kjepper i hjulene nok engang.
Så det begynte, fortsatte og sluttet som en slik dag.
En møkkadag.
Jeg leverte bort minstepusen igår.
For overnattings og veterinærbesøk.
Imorges fikk jeg henne igjen, med den fine beskjed at hun hadde øremidd.
Eller rettere sagt EN øremidd.
Så hun kom tilbake vaksinert, chippet og behandlet for øremidd.
Greit nok. Alt som er ordnet er jo bra.
Problemet er at søstrene hennes, som også var hos veterinæren igår, ikke har øremidd. Kan du gjette hva det betyr?
Det betyr at opphavet til øremidden finnes hjemme hos oss.
Mest sannsynligvis inni i mitt hus :/
Så da vi kom hjem idag, ble det som skulle være 2min inne for å dumpe katt før jeg gikk på jobb, til 30 min med støvsuging, rydding og kløing på hodet.
Og mens vi sitter her og prater, står vaskemaskinen og koker pledd og hånklær, og frysen fryser sofaputer. Yey.
Og etter jobb må jeg ta tre firbeinte som hater hverandre med til veterinæren for behandling av øremidd.
Jeg er ganske sikker på at hunden har det. Jeg gravde i øret hans med en bomullsdott og det kom ut svartprikkete.
Katten har jeg ikke sett enda. Så jeg håper han kommer hjem mellom fire og halv seks. Gjestepusen håper jeg ikke har det. Hun har ikke vært i fysisk kontakt med dyrene våre, men vi har kanskje overført det mellom dem, så hun slipper nok ikke unna. YEY.
Mellom alt det skal jeg koke flere pledd, håndklær og ikke minst sengetøy.
Og sånn går no dagan. *sliten*
Takk og pris for at det ikke går på mennesker. Og ikke heter flått.