Mandagmorrablues

stue.jpeg

Blå vegger på en blå mandag.

Så hva skjer a?
Erre noe nytt?

Eller erre bare penger penger penger hos dere også?
store røde tall som lyser opp i natten.

Dere får unskylde meg litt mens jeg ligger her i fosterstilling i overgangsfeltet og skuler på alle som er født med gullhår i ræva og puter under armene.

Kall det I-landsproblemer om du vil, men for resten av oss er det faktisk store mørke overhengende problemer med mye stygg nedbør.
Og hvem vet hva som skjer når begeret blir fullt?

Alle elsker våren..

Det er f**n meg mai allerede.
Hva i alle dager skjedde?
Etter to lange uker med falsk sommer, er den bi-polare våren nå tilbake med minusgrader i månestrålene, 20+ i solstrålene og vind, regn og snø derimellom. Er det rart vi blir syke? (om ikke annet så ihvertfall i huet; og humøret.)
MEN, *kryss i taket* nå har jeg ikke vært syk siden før påske! og jeg var sistemann ut. Det hele har igrunn vært litt euforisk i noen uker. Selv hverdagen. Det har vært en pust i bakken med en haug av røde dager.

Men så kommer jo virkeligheten tilbake, og jeg får slengt i trynet dager hvor du vet at det beste for verden hadde vært om du gikk og gjemte deg under dynen igjen. Dager hvor solen skinner, bjørken har sprunget sin vei, for å ramme inne det store hvite hovedhuset på gården, klesvasken blafrer i vinden, og grøftekanten skinner gult i kapp med solen, du er ute og går, og alt du tenker er: SÅ JÆVLIG IDYLLISK DET SKULLE VÆRE HER NÅ DA!! FAEN ALTSÅ! (Du får unnskylde språket, men det var en slik dag)
Så da var det bare en ting å gjøre, og det var å droppe lasset i fanget på gubben og kravle tilbake under dynen for noen skarve timer, og drømme om en bedre dag. Slike dager blir alt bare så som så. For de fleste.

Så etter to uker i heimen, en sykemeldt og en påske, og to korte arbeidsuker etterpå, Skal det nå bli tøft å ta tak i tre hele uker med arbeid. Det er 15 hele dager det. *phew* Og det hele begynte med en mandags morgen med alt for lett søvn, blå grader, snø og tårer. Takk for at du gnir det inn uke 19. Vi setter pris på det.

Sist men ikke minst har knøttet fått gå over til stor seng i helgen. Derav den ‘lette’ søvnen. Det har gått helt supert, ikke vært oppe en eneste gang, men mammahjertet ligger på vakt med babyvakten på ekstra styrke for å slippe utrulling av sengen. For vi har jo såklart bare hoppet på det uten å få istand noen sengehest enda.. Har en gammel på lur, men den må skrubbes og klores og litt til, så vi får prøve uten til det skjærer seg.

GRÅMANDAG

På så mange nivåer.

Og det for en som egentlig ikke legger så stor vekt på om det er mandag eller tirsdag.
Men etter en lang ikke fullt så stille natt, var det ikke særlig ønskelig å stå opp idag.
Det kan man vel si. Men i motsetning til hun som holdt festen igang (ikke at det var en dans på roser for henne heller)så har ikke mamman innlagte sovepauser iløpet av dagen.

Så da blir det røft.
Og med denne tidens mangel på motivasjon, så ble det ikke enklere.
I mangel på hus å pynte, kjøkken å bake på (det er rett og slett ikke det samme med andres kjøkken) så måtte jeg rett og slett dra fram ørelurene og sette igang julemusikken, i et fosøk på å utestenge den gråeste mandagen som har vært her på en god stund.
Måtte det bli lenge til neste gang. (ikke julemusikken såklart)

Hvordan overlever du gråmandager?

FML

Så.
Livet suger om dagen.
Så jeg har dermed valgt å utsette å fylle år.
Og blir det opp til meg så utsetter jeg jul også.

Så nå soser vi rundt hos svogers, mens vi ikke finner eget sted å bo, leiter etter container til å lagre alle tingene våre i, mens vi prøver å ikke tenke..
Det hjelper liksom ikke at det er en unge en hund og to katter med på lasset..

Det hjelper ikke å se på ferdighus heller.. Eller hus til salgs..

FML!

Ut på tur, sånn passe sur..

Rettere sagt skal vi på tur og sjefen blir sånn passe sur.
Enda rettere sagt så blir vel kanskje ikke sjefen sur heller. Det bare passer litt dårlig akkurat nå. Uansett hvor lenge det har vært planlagt..
Det hjalp vel ikke å være syk to dager heller..

Enda rettere sagt så blir nok ikke sjefen oppgitt heller, for han har nok glemt at jeg skal bort en uke. Men når jeg minner ham på det. sånn etterhvert. ja da.. fint å utsette :p

Pakkelister huskelister klesvask kofferter husdyrpass, vel ingenting er på stell. Vi er generelt ikke på stell om dagen. Må huske å gi vekk alle grønnsakene mine. og melken.

Og vi må ha med mye mer klær.. Og sengetøy.. og mat.. og og og.. vi må levere mikko. han får det nok mye bedre på kennel nå enn hjemme om dagen.
Det tar sånn tid å komme igang med rutiner. Vanlig firkantet høst skal bli fint.. Opp en halv time tidligere for å lufte ham mens småen forhåpentligvis sover, hvis gubben ikke har reist på jobb enda..
Hjem fra jobb med stuptrøtt og utsultet småen for å dumpe rett i vognen og lufte bikkjen en god tur.
Lage og spise middag, legge småen og så lufte bikkjen igjen..

Det er rutinen firbeinten fortjener.. minst.. men minst to av de turene er avhengig av at gubben er hjemme og bevisst.. Kan jo tro jeg gleder meg til han skal begynne å pendle igjen :/
Aleineforeldre er pokker meg ikke menneskelige. Jeg hadde nok blitt gærn.

Det er fullstendig kaos i huet om dagen..

Spareribs.

Billig grillmat gis bort.

For jeg har noen ribbein til overs. Det er jeg helt sikker på.
Tør ikke tenke på hvor trangt dette kommer til å bli i lengden.
Når the alien faktisk bestemmer seg for å begynne å vokse på ordentlig.

Forhåpentligvis ikke før etter ferien :p

Men i mellomtiden er det vel bare å begynne å avskaffe seg noen ribbein.
Any takers?

I’m taken over by an alien lifeform.

Å spise til du er kvalm eller være kvalm til du spiser.

Det er stort sett det det går i nå om dagen. Jeg tenker på mat. Og jeg begynner å lage den. Men om det tar mer enn fem minutter så er jeg ferdig. Da er jeg mett og så blir jeg kvalm. Av å se på.

Så den siste tiden har det gått i potetmos, bacon, brød og rett i koppen blomkål og broccoli suppe.

Jeg er nok ganske sjarmerende om dagen skal du se. Stakkaren jeg deler hus med får stort sett høre:
– jeg er suuulten.
– jeg er kvaaaalm.
– Ikke rør, det er sååå ømt.
– æsj, det gjør vondt. igjen.

Sammen med en masse sukk, ork, pes, klag og promp.
Han er veldig tålmodig da. Han skal ha det.

Jeg og forsåvidt, som har sluttet med kullsyre, for ikke å ta livet av noen med gassbomber. Og heller ikke har spist snop/sjokolade, på snart to måneder, fordi det er så søtt.

Men ristete brødskiver med smør og sukker går heeeelt bra o_O

yay, for reproducing.