Evig økende ordbok.

Jeg har alltid sagt at jeg ikke snakker ape. For det har jeg ikke gjort. Da.
Men det siste halvannet året har jeg lært meg å snakke mer ape enn jeg trodde var mulig.

Problemet, eller heller det morsomme oppi det hele er, at nå når jeg endelig har begynt å prate ape, som er et forholdsvis primitivt språk; har småen utviklet sitt, til det som eterhvert blir en solid dose norsk og engelsk og det hun måtte ønske.

Det virker som hun velger seg et ord hver uke, som hun pugger på.

Vi har jo såklart vært gjennom
mamma,  pappa, ja, nei, vil ikke, takk takk, hei, hadetbra,natta..
Og de siste ukene har det gått i:
Kom , taktor, fisk, ko og is.
Siste uken har vi avansert veldig med : Mikko kom, pus sitte, og sjo.
Sjo er kanskje det mest sjarmerende jeg har vært borti hittil.  Og man kan jo ikke takke nei når hun løper rundt og henter ting for å gi deg mens hun sier sjo.
Eller vær så god som resten av oss pleier å:-)